INKARNASJON
Avgjørende i bibelens frelseslære er at alle mennesker er født syndige og derfor må frelses fra sin synd. Derfor sies det om Jesus at 'Han åpenbarte seg for å ta bort vår synd, han som selv var uten synd'(140). Om Jesus var underlagt synden ville han ikke kunne frelse synderne, da han selv var en synder, men fordi han var befruktet med syndfri guddommelig sæd kunne han frelse. Datidens mennesker trodde gener kun kom fra den mannlige sæden, at kvinnens livmor kun var å gi barnet de nødvendige biologiske utviklingsvilkår. Biskop John S. Spong sier det teologiske problemet er at dagens kunnskap kan påvise 'at moren leverte eggcellen som gir 50% av alle nyfødte barns genetiske kode. Kvinnen er således en likeverdig skaper sammen med mannen av alle nyfødte barn'(90), med det resultat 'at kvinner også videregav Adams synd'(91). Det fører til at Jesus ikke ble født uten synd og derved ikke istand til å frelse andre fra deres synd. Da kirken ble oppmerksom på dette, løste de det ved et nytt dogme om at Maria var unnfanget uten synd, hennes foreldre osv.(91). Et annet problem er at inkarnasjon er vanlig innen mytologien og derfor ikke særegent for den kristne troen, men også dette overtatt fra andre. Den hedenske filosof og satiriker Celsus skriver at 'Er disse spesielle tildragelsene enestående for de kristne - og i så fall, på hvilken måte? Eller skal våre regnes som myter og deres bli trodd? Hvilke grunner gir de kristne for det særegne ved det de tror på? I virkeligheten er det overhodet ikke noe uvanlig ved det de kristne tror'(92). Hvis ikke den kristne troen på jomfrufødsel og inkarnasjon er virkelig, faller derfor noe av det viktigste grunnlaget bort, for da er Jesus ikke uten synd og kan derfor ikke frelse andre fra deres synd.